Hollandsk Gjeterhund

HOLLANDSK GJETERHUND - korthåret - langhåret - strihåret

Rasens historie

Registreringsnavnet eller tittelen gjeterhund er hentet fra det hollandske navnet

Hollandse herdershond, som fritt oversatt betyr gjeterens hund. Populært kalles rasen ”Hollender.” Rasen kommer som navnet tilsier fra Holland. Den første Hollandske gjeterhunden kom til Norge i 1992.

Historisk har den samme bakgrunn som både den tyske schäferhunden og den Belgiske fårehunden, altså en gjeterhund. På et generelt grunnlag er gjeterhunder i grenseområder mellom Tyskland, Belgia og Holland omtalt helt tilbake til 1700 tallet.

I 1898 ble så en spesialklubb for hollandsk gjeterhund grunnlagt. Klubben heter Nederlanse Herdershonden club.

 

3 varianter

Hollenderen er inndelt i tre varianter. Inndelingen foretas kun etter hårlagsvarianter, og har derfor ikke egne undernavn. De tre variantene er: langhåret, korthåret og strihåret.

Den mest vanlige fargen er gullbrindlet men den finnes også i sølvbrindlet, den strihårede varianten kunne tidligere også ha en blågrå eller ”salt og pepper” farge, men den er ikke lenger en godkjent farge.

 

 

Rasespesifikke avlsstrategier (RAS)

 

Rasespesifikke avlsstrategier (RAS)

I 2012 startet NKK arbeidet for at alle raser skal få sin egen skriftlige avlsstrategi.

Raseklubbene fikk i oppdrag å utarbeide RAS for sin rase. Dokumentet skulle inneholde informasjon om rasens kvaliteter og fortrinn, så vel som definere avlsmessige utfordringer og forbedringspotensial.

RAS skal bidra til tydelige definisjoner av målene raseklubbene har for rasen, og være et verktøy for å sikre sunn hundeavl i fremtiden. Målsetninger og beskrivelse av hvordan målene skal nås er en viktig del av RAS. Vi håper og tror at dette kan bli et levende dokument som oppdrettere vil bruke aktivt i avlsarbeidet.

Styret har under hele 2013 jobbet for å sammenstille et dokument som oppfyller NKKs krav.

RAS versjon1 for hollandsk gjeterhund er godkjent og gyldig t.o.m. 1.1.2019.

 

Enten vi er mørke eller lyse så blir vi etterhvert grå på snuten