Rasens historie

Rasens historie, bakgrunn og utvikling 

Hollandsk gjeterhund finnes i tre varianter som er inndelt etter hårlag: korthår, langhår og strihår.

Opprinnelsen:
Hollandsk gjeterhund nedstammer fra samme forfedre som Schäferhund og Belgisk fårehund (Groenendael, Tervueren, Laekenois og Malionois)  

Rasen Hollandsk gjeterhund ble utviklet i begynnelsen av 1800-tallet i Nederland. Fremfor alt var den populær i Belgia, som den gang var en del av Nederland og provinsen Brabant. Hundene ble opprinnelig brukt til å vokte gjeteren og buskapen, samt til å hjelpe til med å flytte/ gjete buskapen mellom de ulike beiteområdene.
På slutten av 1800-tallet begynte man å renavle Hollandsk gjeterhund, og i 1898 ble «Nederlandse Herdershonden Club» stiftet.  Målsetningen til raseklubben var å utvikle rasen ved å avle på forfedrenes stabile psyke og fysikk. Man ønsket å bevare den sterke flokkadferden og integriteten i den videre avlen, men også størrelsen, proporsjonene og fysikken til hundene ble vektlagt. Dette førte til at rasen fikk en atletisk og holdbar fysikk.

Farger og hårlag: 
De ulike hårlagene fremkom i forbindelse med at man begynte å samordne utstillinger. 
Man ønsket å skape en rase som skilte seg fra de tyske og de belgiske gjeterhundene. Dette førte til at man i 1914 innførte følgende farge- og størrelsesrestriksjon:

  • Korthår: Sølv- og gullbrindle var tillatt, og minimumshøyden ble hevet med 2 tommer.
  • Langhår: Sølv- og gullbrindle og kastanjebrun var tillatt, noe lavere størrelse enn de andre to variantene var tillatt.
  • Strihår: sølv- og gullbrindle, pepper og salt, samt blågrå var tillatt, og minimumshøyden ble hevet med 2 tommer.

At hvite tegninger også var uønsket førte til at det tilgjengelige avlsmaterialet minsket dramatisk. I 1928 tillot man derfor igjen en viss mengde hvite tegninger, og i perioden 1934 – 1960 firte man i tillegg litt på fargekravene. Man tillot:

  • Korthår: gul, rød og brun.
  • Strihår: gul, rødbrun og blågrå
  • Langhår: ingen endringer.

På slutten av 1940- tallet så innså man behovet for en større genetisk variasjon. Dette førte til at man i en periode tillot å benytte hunder uten FCI stamtavle, samt den Belgiske fårehunden  Malinois til korthår, og Tervueren til langhår, og Laekenois til strihår i avlen.
I 1960 gikk man så tilbake til restriksjonene fra 1914, med tillegget at kastanjebrun hos langhår ble en uønsket farge.

 

En arbeidshund:
Hollandsk gjeterhund skulle være livlig, oppmerksom, med en velbygd kropp og holdbar fysikk. Den var opprinnelig gjeterens høyre hånd, og ved siden av å beskytte buskapen og gjeteren så skulle den også kunne hjelpe til å flytte buskapen mellom de ulike beiteområdene. 
Etter hvert forsvant behovet for denne typen arbeidshund, og dette har naturlig nok påvirket den videre avlen på rasen. 

Den Hollandske gjeterhunden er en utmerket brukshund, men fungerer også meget godt som familiehund forutsatt at den får utløp for sin energi. For å bli en harmonisk hund har den behov for å bli stimulert både fysisk og mentalt.
Hollandsk gjeterhund er en intelligent, livlig, førbar, oppmerksom og trofast hund. Den har et livlig temperament under arbeid, men er samtidig rolig og avbalansert.  I følge standarden skal være utholdende, aktiv med et «riktig gjeterhundinstinkt», og nøler ikke med å forsvare sin fører eller familie ved behov.  

Bruksområder i dag: 
Hollandsk gjeterhund ble som nevnt tidligere mest brukt som gjeterhund og vakthund. I dag blir den brukt som i flere ulike hundesporter, men også som selskapshund og turkamerat.  

Hollandsk gjeterhund i Norge:
I 1993 ble den første Hollandske Gjeterhunden registrert i NKK, og raseklubben «Hollandsk Gjeterhundklubb Norge» ble stiftet i 1998. 

Rasen (alle variantene) er fortsatt uvanlig i Norge, og antall registreringer i NKK er lav. I perioden 2006-2016 ble det registrert 31 langhår, 19 korthår og ingen strihår i NKK. 
Kennler som har hatt hollenderkull i Norge i perioden 1993-2016: Aspehaugens (LH), Draugens (LH), Flatmoen (LH), Goldbite (KH), Holliandos (LH), Hollyboom (KH), Trontoppens (LH).

Uvanlig rase, også på verdensbasis
Rasen er forholdsvis ukjent utenfor sitt hjemland, og er liten tallmessig.
På verdensbasis er det flest av den korthårete varianten, deretter følger den langhårede og til slutt den strihårede.

 

(Kilde: RAS ver1, MH, Hollandais Allemaal P. Vliet, NKK Dogweb, NKK Statistikker, SKK avlelsdata )